‹ Tilbake til podkaster ‹ E24-podden

6/25/2024

Hvor stort kan grønt gjødsel bli?

E24-podden diskuterer Yaras nye hydrogenanlegg på Herøya som produserer grønt gjødsel. Anlegget er et pilotprosjekt som kutter ca. 5% av Yaras totale utslipp. Selv om Yara ønsker å kutte alle utslippene, krever det betydelige investeringer og statlig støtte. Statsminister Jonas Gahr Støre understreker at Norge trenger mer kraft for å realisere det grønne skiftet, men at det er et dilemma mellom billige strømpriser, industriutvikling og kraftutbygging. E24-journalist Kjetil Malkenes Hovland diskuterer med Yaras konsernsjef Svein Tore Holsetter og Enova-sjef Nils-Christian Nøkstad om finansieringen og utfordringene med det grønne skiftet.

00:00

EUs største hydrogenanlegg er nå i drift i Norge, og kutter noe av Jara sin CO2-utslipp fra gjødselproduksjonen.

05:06

Overgangen til grønn teknologi er utfordrende og kostbar, men nødvendig for å redusere klimagassutslippene i Norge.

13:10

Et australsk selskap planlegger en stor ammoniumfabrikk i Norge, som vil kreve betydelig energikapasitet og investeringer for å redusere utslipp.

16:40

JARA diskuterer med regjeringen om støtte og rammevilkår for å kutte 800 000 tonn utslipp årlig.

20:24

Denne episoden diskuterer grønn gjødselproduksjon, markedsinteresse og statlig støtte for bærekraftige industriinitiativer.

Transkript

Nevnt i episoden

Yara

Et internasjonalt selskap som produserer gjødsel og har et hydrogenanlegg på Herøya i Norge

Grønt gjødsel

Gjødsel produsert med hydrogen fra vann, et mer bærekraftig alternativ til tradisjonelt gjødsel

Herøya

Industriområde i Grenland, Norge, der Yaras hydrogenanlegg er lokalisert

Enova

Et statlig foretak som støtter pilotprosjekter og andre bærekraftige initiativ

Grønn industripolitikk

Politiske tiltak for å fremme bærekraftig industri, inkludert støtte til grønn teknologi

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister, som deltok på åpningen av Yaras hydrogenanlegg

Inflation Reduction Act

En amerikansk lov som gir støtte til grønn teknologi og energi

Svein Tore Holsetter

Konsernsjef i Yara

Nils-Christian Nøkstad

Administrerende direktør i Enova

Google

Et teknologiselskap som bygger et datacenter i Skien, Norge, som krever mye strøm

Kraftløftet

Et initiativ fra LO og NHO for å fremme kraftutbygging i Norge

Kampen om kraften

En serie artikler i E24 om kraftutbygging og dens påvirkning på miljøet og samfunnet

Highwind Tampen

Et flytende havvindprosjekt som skal gi kraft til oljefeltene Guldfax og Snorre

Goliath Vind

Et flytende havvindprosjekt som skal bygges ut i tilknytning til Goliath-feltet i Barentshavet

Lantmännen

Et svensk samvirkeforetak som er kunde av Yaras grønne gjødsel

Axer

Et merkevarenavn for gryn som Lantmännen leverer

Hatting

Et merkevarenavn for brødvarer og bakevarer som Lantmännen leverer

Hydro

Et norsk selskap som produserer aluminium, og som også har grønne produkter

Parisavtalen

En internasjonal klimaavtale som har som mål å begrense global oppvarming

Freier

Et norsk selskap som produserer batterier

CO2-avgift

En avgift på utslipp av CO2

Havvind

Vindkraft som genereres fra vindmøller plassert til havs

Bærekraftig flydrivstoff

Flydrivstoff som har lavere klimapåvirkning enn tradisjonelt flydrivstoff

Deltakere

Journalist

Kjetil Malkenes Hovland

Programleder

Sindre Heyerdahl

Konsernsjef i Yara

Svein Tore Holsetter

Statsminister

Jonas Gahr Støre

Administrerende direktør i Enova

Nils-Christian Nøkstad

Lignende

Laster

En podcast fra E24. Europas største fornybare hydrogenanlegg er nå i drift hos Jara i Norge. Ut kommer såkalt grønt gjødsel. Hvor stort kan dette bli? Og er det staten som må plukke opp regningen for dette også? E24-journalist og kollega Kjetil Malkenes Hovland, velkommen tilbake til E24-podden. Takk for det.

Du har vært ved åpningen av dette nye hydrogenanlegget på Herøya i Grønland, industrihubben virkelig på fastlandssektoren vi har. Mange blir fjes når dette evenemanget skjedde vel?

Ja, det var litt sånn regn og sol om en annen, men det var satt opp telt, og det var korps lokalt, og det var storst å hei. Så det var mange bliefjes der, og det er jo spennende når man åpner et sånt stort nytt.

industrianlegg som baner vei for grønt gjødsel og nye muligheter for jara og nye muligheter for utsleppskutter. Så det var full omvisning med det du fikk sette rundt på, og selv det tekniske utstyret. Det er masse vannrensing der, for det må være helt rent vatten. Og det er elektrodusøra i en stor skap der du skal splitte ut hydrogen fra vatten.

Og det er voldsom strømforsyning inntil dette her anlegget. Det er jo to millioner watt per skap, så det tilsvarer jo to tusen panelovner på full guffe på tusen watt. Så det sier litt om hvor enorm strømmengde som går inn i dette prosjektet. Så det var omvisning og det var tal der, og det var også en tank som fikk navnet etter Jonas Garstøren. Den ble kalt Jonas, den tanken da.

Så der fikk han prydde det anlegget også for det symbolske statsministeren. Og han fikk også utdelt en liten vareprøve, litt sånn grønt ammoniak der under seremonien etterpå. Så det var stor stas for de som var fremme ute der.

Og dette skal jo også da kutte utslipp altså, men ikke på alt Jara produserer på dette gigantiske anlegget. Hvor andel snakker vi om? Det er jo klart at det her er et av Norges største punktutslipp. Det er 800 000 tonn CO2 som blir sluppet ut her, og Norge har en total utslipp på litt under 50 millioner tonn i året. Så det sier litt om at det her er et veldig viktig punkt med store utslipp i Norge da. Og det er

anlegg som de har laget nå for å lage grønt hydrogen, altså det vil si du splitter ut hydrogen fra vatten og bruker det inn i produksjonen av gjødsel i stedet for det som de gjør i dag, nemlig å bruke vanlig naturgass som gir kjempe store utslipp. Den prosessen vil jo da klare å kutte ca. 41 000 tonn i året av utslippene.

av totalt 800 000 tonn. Så det sier seg selv at det er ganske lite. Det er bare rundt 5% av inputten til det her anlegget som da kommer fra det her nye hydrogenanlegget.

Så resten er da 95 prosent, det er da naturgass uten rensing som blir laget om til det som kalles gråtthydrogen, urenset hydrogen. Og den prosessen gjør jo at det slipper fortsatt ut det aller meste av det CO2-utslippet som de har hatt før. Er vyen at fornybar andelen skal øke etter hvert, at anleggene skal balle på seg?

Ja, målet til Jara har jo vært, helt siden de la vekk tidligere teknologier, som må fange CO2, som var en plan tidligere, helt siden de la vekk det, så har målet vært at de skulle kutte alle utslippene, alle de 800 000 tonnene. Men hvis du har et anlegg i dag som tar 5%, så sier det seg selv at du må mangedoble denne satsingen der for å klare å fjerne alle utslippene, og det vil koste veldig mye penger, sannsynligvis mange milliarder,

og det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt per i dag å gjøre det. Så da blir Jara avhengig av støtte fra EUs innovasjonsfond, og kanskje fra staten. Og det hadde jo vært i samtale med staten om tidligere, men det har ikke materialisert seg nok fullskala prosjekt her enda. Men det er det de jobber med å prøve å få til. Men hvordan den regningen skal fordeles,

det er ikke bestemt, og det kan nok ta litt tid å finne ut av også. Det kommer vi tilbake til, Kjetil, men jeg har jo sett anslag også på at såkalt grønn hydrogen koster åtte ganger mer enn såkalt grå hydrogen i dag, så det lukter vel at noen må plukke opp en regning. Ja, det er klart at skal du gå fra en situasjon der du bruker fossil energi som har store utslipp

og inn til å bruke ny teknologi med lave utslipp, så er ikke det gratis. Det finnes ingen lettvinte måter å løse det her på. Grått hydrogen som man bruker i dag er hentet ut fra naturgass uten rensing. CO2 går rett opp i lufta. Det er jo selvfølgelig billigere enn å enten rense CO2-en, fjerne den og lage den på norsk sokkel, eller å bruke grønt hydrogen som er produsert ved hjelp av strøm og vatten.

Det er mye mer tungvind, og det er mye dyrere, og sånn vil det være i lang tid fremover. Så det er krevende. Det grønne skiftet er ikke lett å gjennomføre. Det er lettere selvfølgelig å bare drive på som før. Men etter hvert vil jo også utslippskostene øke. Så Jara vil jo få en ganske stor regning etter hvert, for det er 800 000 tonner. Hvis det skal koste 1000 eller 2000 kroner per tonn,

så blir det opp mot en milliard kroner i år i utgifter for de kvoterne de må kjøpe. Så det er klart, det vil jo svi hvis du ikke får rensa det her over tid. Dette gjør jo også at Jara, den voldsomt store gjødselprodusenten, som også er en av de største industrielle gasskjøperne i hele Europa,

hvordan de løser dette, og eventuelt i samspill med hvem, og hvem som plukker opp regningen. Det går jo virkelig midt inn i det konkrete som er på gang nå, og noen av dilemmaene i det grønne skiftet. Ja, absolutt. Det er et godt eksempel på det som mange står midt oppi nå. Det er kostbart, det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å satse på de her grønne tingene før eventuelt at kvoteprisene

og det å slippe ut blir så dyrt at du er nødt til å gjøre det. Men inntil videre så er det på en måte tapsbringende å gjøre de prosjektene her, og i tillegg krever det veldig mye kraft, som ikke alltid er tilgjengelig, og det krever kraftlinje inn til landlegget for å få frakt av strømmen ditt, så det er veldig mange ting som på samfunnsnivå må løses da.

Og det kommer vi litt tilbake til, men la oss først også spille avkjetet litt intervju du foretok med Jaras konsernsjef Svein Tore Holsetter, som naturlig nok var lettet over at

at de i alle fall var i gang med dette anlegget på Herøya. Jara-sjef Svein Tove Rundsetter, gratulerer med å åpne dette anlegget her. Det er ganske lite anlegg sammenlignet med det dere trenger av hydrogen på anlegget her totalt. Men hvorfor er det viktig? Dette er en stor dag for hele Jara-familien, og

lite i forhold til total, men er likevel veldig stort. Det er det største anlegget av den typen her som er i drift i Europa i dag. Det anlegget her vil være med å bidra til nok gjøtt til å produsere mat til en million mennesker i året. Så selv om vi kaller det en pilot, så er det et stort steg, og vi har vært gjennom

Mange utfordringer å løse sammen med partnerne våre, sammen med kollegaene. Da er vi i gang i dag, så det er en stor dag.

Dere trenger rundt 4 terawattimer strøm hvis man skal ha fullskala grønt hydrogen og grønn ammoniak her på det anlegget. Google skal ha 2 terawattimer ute i skien i nærheten her. Har Norge nok kraft til å kutte disse utslippene uten å sende kraftprisene i været?

Norge har det beste utgangspunktet i verden for å legge til rette både for ny industri som bruker fornybar kraft, men også for å redusere utlippene fra eksisterende industri. Vi har et kraftsystem med mye vannkraft som også er regulerbar, sånn at man kan koble det på fornybar kraft som vind eller sol, som er av og på. Totaliteten av det systemet er fantastisk, men

så krever det mer kraftutbygging. 30-40 terawatt i timer til, både gjennom ny produksjon, men også enøk-tiltak. Og der har vi gjennom trepartssamarbeidet et veldig godt prosjekt med NHO sammen med LO, Kraftløfte, for å legge til rette for det. Og det er helt nødvendig hvis vi skal klare

og gjøre to ting på en gang. Det ene er å redusere klimagassutlippene i Norge med 55 prosent, men så skal vi også øke eksporten med 50 prosent, og da trenger vi mer kraft. Der er industrien vår utrolig viktig, men industrien må ha rammetingelser.

Kjetil, gjennom ditt intervju med Holsetter kommer du også fint fram noen av dilemmaene fremover. Vi trenger mer kraft for å gjennomføre dette, og skal vi ha billige strømpriser eller forsøksvis billige strømregninger for folk flest også, så

Må det bygges ut mye hvis vi også skal lykkes med denne biten, og i siste instans kan vel også Jara finne på å flytte produksjon til andre land hvis vi ikke tilbyr nok billig kraft til et slikt pilotanlegg som dette.

Ja, altså vi vet jo at Jara har, de vurderer nå å bygge en eller to ammoniakfabrikker i USA. Der vil de da satse på CO2-rensing, altså fangstelagring av CO2 fra utsleppene fra fabrikken da, som er en litt annen teknologi enn det de gjør her da.

Også i Nederland har de en fabrikk, og der satser de også på CO2-fangst. Der skal de fange akkurat 800 000 tonn CO2 per år, og frakte det opp til Norge og lagre det på norsk sokkel. Så de har store planer andre steder enn i Norge, og det er klart at hvis det ikke lar seg gjøre, så kan den i verste fall se for seg at norsk industri av ulike slag må flytte ut eller droppe norske satsinger, fordi det ikke er nok kraft eller det ikke er nok

nok støtte eller andre ting. Vi vet jo at USA for eksempel blar opp veldig store midler til den type grønne satsinger nå da, etter den Inflation Reduction Act, altså en lov som Joe Biden har lagt frem. Så det er klart at rammevilkår som Holset har snakket om her er veldig viktig for de her selskapene. Og det er minst et trilemma her, forsøk å gi billige strømpriser.

forsøke å holde på kraftfrevende industri og samtidig bygge ut kraft som ofte er kontroversielt blant annet landmiddel.

Det er jo stor mobilisering for mer kraftutbygging nå, med særlig Arbeiderpartiet og Høyre som er i front der. Og i tillegg så har jo, som Holsetter nevnte her, LO og NHO gått sammen om kraftløftet, der de prøver å reise rundt land og strand og snakke med kommuner og næringsliv og befolkning og synliggjøre det store kraftbehovet som de mener landet har, hvis alle

klimatiltak skal gjennomføres, og hvis det skal komme til en ny industri, enten det er datacenter eller det er ammoniak,

eller det er batterifabrikker som det har vært forsøkt etablert. Og det er jo stor motstand mot særlig vindkraft på landet, som E24 har skrevet mye om i rekkesak under vignetten Kampen om kraften. Men både regjeringen, partene i arbeidslivet og mange av ekspertene i kraftbransjen og industrien er enige om at det grønne skiftet fordrer

langt mer kraft. Vi har jo vært ute og sett på en del av de mulige kraftslukene som kommer. Vi har skrevet om, ja, JAR er jo et eksempel. Vi har også laget reportasjer fra Skien, der Google trenger over to terawattimer til et datacenter, som er jo store mengder kraft. Og vi har vært i Svelgen, der

Et australsk selskap ønsker å bygge en amniakfabrikk som vil bruke om 30 prosent av strømmen i hele det kraftprisområdet som det ligger. Så det er veldig mye press fra industrien og regjeringspartiene og Høygre særlig for å bygge ut mer kraft. Men det er et dilemma det der. Det krever naturingrep og det er bekymringer rundt det selvfølgelig.

Du har allerede alludert at også statsminister Jonas Gahr Støre hadde en plass ved denne åpningen. Han fikk et skap oppkalt etter seg. Du fikk også en intervju med ham på Herøya, og nå skal vi høre hva han hadde å melde. Hvorfor er dette anlegg viktig, statsminister Jonas Gahr Støre?

Det er en pionervirksomhet som Jara her legger for dagen. Produserer ammoniak, bruker hydrogen, går fra gass til hydrogen, legger til rette for de teknologiske løsningene som skal til. Jara er en internasjonal stor aktør, så når de gjør dette så er det det de kaller first mover. Altså de gjør noe først, og det har jeg nå vært med på støtte. Jeg var jo heldig å få legge ned grunnstenen på denne satsingen, og at jeg skal få komme igjen her nå,

Å se at dette blir en virkelighet, det er stort. Og så er det viktig å si at det er starten, fordi hydrogen kommer til å være en del av Europas svar på den jobben det er å gjøre seg uavhengig av fossile energikilder. Industrien i Europa kommer til å trenge hydrogen, og gjøre å gå foran den.

Men for å fjerne alle de 800 000 tonner med utslipp her, så trengs det langt mer. Og da trengs det kanskje også milliardstøtte fra staten hvis man skal gå videre for det her første anlegget. Er staten villig til å gi det? Jeg tror vi ønsker gjennom grønn industripolitikk å ha et såkalt virkemiddelapparat som spiller på lag med bedriftene. Enova har vært veldig viktig her. Dette hadde ikke skjedd uten Enova, sier Jara-ledelsen. Men det de først og fremst trenger, det er trygghet for at det er kraft.

Og jeg tror det bare utfordrer vår bevissthet i Norge. Vi har kanskje tenkt at kraft har vi alltid nok av, for vi har lenge vært en overskuddsnasjon, men nå begynner det å nærme seg at vi stanger i taket.

Så både for å gjøre denne type transformasjoner, men også alle nye industriplaner, krever mer kraft. Så mot og mer kraft, mer nett og mer enøk, det gjelder. Og det er ikke alltid like enkelt, det ser vi også her i Grenland. Du ser at det trengs to terawattimer bare til Google her i Skien i nabo byen her, og så trengs det kanskje fire terawattimer her. Da er det jo snakk om kanskje 4% av Norges kraft, så det er en enorme mengde.

Norge blir hengende etter om vi ikke klarer å bygge ut mer. Det er helt riktig. Derfor mener jeg at det arbeidet som LO og NO gjør nå med å reise sammen rundt i alle kommuner og forklare om disse behovene, dette handler jo i hverdagslivet om arbeidsplasser. Det er jo ikke noe vi kan gjøre mer av.

og arbeidsplasser kommer det inntekter til velferd og alt det vi er opptatt av. Men jeg tror vi har ligget litt på etterskudd med å forstå betydningen av at vi trenger ny kraft. Ja, der var det mye livslig korpsmusikk som understreket festivitetene, men i budskapet så ligger det mange dilemmaer, og her handler det om kraftunderskudd og få den fotgang i den, men det handler jo også om insentivene som må til, og en

En slags forventning om at staten bidrar.

Ja, og det har vært diskusjon mellom JARA og departementene om hva slags støtte de trenger og hva slags rammevilkår de har behov for for å realisere kutt av alle de 800 000 tonn utslipp som de har i året her. Det er krevende. Innova har gitt 283 millioner til det her første anlegget, som er da bare en brøkdel av det du trenger til fullt utslippskuttet.

Så det er sånn at regjeringen har sagt til Jara at dette her må dere ta med Enova, som er et statlig foretak som støtter pilotprosjekt og den type ting, og de må ta det med Xfinn, som også bidrar med lån og garantier til næringslivet for å realisere ulike, særlig eksportløsninger. Så der står saken. Vi vet ikke helt hvem som vil...

og hvor mye de kan regne med å få. Men Enova kan være viktig. De har jo tidligere gitt støtte til mange industriprosjekt. Hydro sitt aluminiumsanlegg på Karmøy fikk jo 1,6 milliarder i Citi. Equinor og partnerene der fikk over 2 milliarder kroner til Highwind Tampen, et flytende havindprosjekt som skulle gi kraft til oljefeltene i Guldfax og Snorre, og

Nå nylig fikk jo også Goliath Vind et prosjekt som skal bygges ut i tilknytning til Goliath-feltet oppe i Barentshavet. Det fikk da to milliarder i støtte til et flytende havvindprosjekt som skal kobles inn til land der i Finnmark via Goliath-oljefeltet. Så det er penger der, men spørsmålet er om det er nok.

Og der hadde vi jo en prat med Innova-sjefen nede på denne åpningen om hva han da kunne bidra med.

Og da skal vi høre hva administrerende direktør i Enova, Nils-Christian Nøkstad, hadde å si til deg. Dere har gitt ut 283 millioner i støtte her. Hva er det dere får tilbake gjennom det her? Da får vi tilbake en pilot som skal bekrefte at teknologien fungerer, og gjør JARA i stand til å foreta en fullskala oppgradering på det tidspunktet når vi kommer dit. Så

Så det her bygger kunnskap og bygger forståelse om hva som skal til for å virkelig ta steget fullt og helt. Så er det litt usikkert hva som skjer når det gjelder å kutte resten av de 800 000 tonner de slipper til. Det anlegget her kutter 41 000 tonner. Innova har jo fått 1,5 milliard til et punktutslippsprogram som skal kutte utslippnettene.

på sånne store anlegg som det her. Betyr det at Jara kan ha håp om mer statlige penger for å kutte resten av utslippet her?

Som vi sier, når vi fikk 1,5 milliard for et sånt punktutryppsprogram, så er det som du er inne på, det er både for mye og for lite. Og det som pågår akkurat for oss nå, det er at vi har jo jobbet med de punktutryppene her lenge, og vi må berømme norsk industri stort for å ha gjort så mye allerede. Og så får vi gjennom de programene og prosjektene som går nå en fullgod oversikt over status,

Vi får en fullgå oversikt over hvilke teknologier som må på plass, og hva vi står foran av teknologiutvikling for å komme helt i mål. Så dette gir oss en kunnskapsbase. Det er eksempler på pilotprosjekt som vi ser her, og det er utredningsprosjekt og forprosjekt som skal kvalifisere de andre prosjektene, og så får vi se hva det blir av totalt omfang etter hvert.

Så får vi se hva som blir av totalt omfang etter hvert, Kjetil. Det er vel en av de store gjenstående spørsmålene. Ja, vi får se om det blir realisert i full skala. Jara selv er i hvert fall veldig fornøyd med å kunne selge de første ladningene med grønt gjødsel her. De har jo fått selgt det til lantmennene

svenske samvirkefåretak, og det er jo de som er kjent for å levere gryn gjennom merkevarende akser og også brødvare og bakevare gjennom hatting merkevaren. Så de har allerede fått kunder her, og dette er jo både Jara og Hydro driver med det her at de har egne grønne produkter som de håper skal kunne få inn i litt høyere pris og kunne forsvare den typen investeringer, sånn at det

På sikt så kanskje blir det mer lønnsomt å satse på grønne prosjekter også. Og det er interessant du drar inn Hydro, for de har jo da både gjenbruk av aluminium og lavkarbon aluminium, som de faktisk oppnår en høyere pris for i markedet hvis du får en premium på de produktene. Ja, er det like stor appetitt på det blant kundene innen gjødsel også? Du får jo samme type gjødsel, bare produsert på en

annen måte, med en annen innsatsfaktor. Ja, det gjenstår jo å se da hvor populært det her blir, men det er klart stadig flere bedrifter setter jo mål om at hele verdikjeden der skal være nullutslipp eller lave utslipp og de må rapportere på det her det blir stadig strengere rapporteringskrav og så er jo spørsmålet om eierne

aksjonærene i alle de ulike selskapene vil fortsette å sette de kravene og vil ønske klima

krav og klimamål for selskapene. Det går jo litt opp og ned her. Vi har jo sett en del tilbakeslag blant annet i USA mot den type krav. Og der en del aksjonærer mener at det er ikke så viktig. Det er det å tjene penger som er det viktigste. Men det er jo en internasjonal klimaavtale der de aller aller fleste land er enige om at utslippene skal ned. Så en må jo tro at i det lange løpet så vil det være en

klokt av selskapene å satse grønt. Men det kommer veldig an på hvordan det utvikler seg globalt det her også, og hvordan det utvikler seg blant aksjonærene, og hvordan de ser på det. Det er som du sier også da, det ligger en parisavtale i bunn. Verden skal bli mer lavkarbon, men selvfølgelig for et verdt selskap, også Jara, så skader det jo ikke at staten tar mesteparten av regningen. Da blir også de bedriftsøkonomiske kalkylene enklere.

Ja, det er klart alle selskap ønsker nå å få hjelp hvis de kan få det, og vi ser jo at det er flere industrier nå

at de skal for eksempel få beholde avgifter som de betaler inn. Nå i det siste har jo både industrien og oljebransjen og luftfarten sagt at vi betaler en masse CO2-avgift, kan ikke vi få øremerket den, beholde det, få det inn i et fond, sånn at vi kan ta de pengene ut igjen til oljebransjen, for eksempel til å bygge havvind, eller drive med CO2-rensing, og til luftfarten til å kjøpe inn olje.

grønt eller bærekraftig flydrivstoff. Så mange bransjer ønsker nå å få beholde mer av de pengene de har betalt inn, som er tross alt miljøavgifte og klimaavgifte. Så det er veldig mange som ønsker å ha

hjelp fra staten på en eller annen måte da. Nå går jo mye av de avgiftene rett inn i staten da. Og vi har jo sett at det er også for eksempel Freier, batterifabrikken var veldig tett på staten og ønsket å få en form for støtte her, fordi de mente at de fikk mer støtte i USA, og da var det mer lukrativt å dra dit enn å satse i Norge. Og sånn er jo de økonomiske tyngde lovene at den som har mest å

tilby og støtte vil jo lokke til seg en bedrift ofte, fordi at man kan jo ikke for eksempel gjøre et tapsbringende prosjekt i et land som du kunne

fått til å lønne seg i et annet land. Så det er krevende det der, og staten vil jo si at det ikke er ønskelig å dele ut alle pengene vi har heller. Vi må gjøre det her på en effektiv måte. Vi må ikke støtte mer enn det som er strengt tatt nødvendig. Nok av dilemmaer og nok av balansekunst som skal til både fra selskaper og statlige myndigheter fremover også. Kjetil Malkenes Hovland, tusen takk for at du kom hit til E24-podden.

Dette blir vår siste ordinære sending før vi går inn i sommersesongen, men vi har heldigvis mange høydepunkter fra sesongen vår på lur, som vi da skal posjonere ut, så du får noe å kose deg med til isen og grillmatten. Produsent Magne Antonsen og jeg, Sindre Heierdal, takker for å følge så langt. Vi høres igjen.