7/9/2024
Høydepunkt: Kan datasentre gi den neste superprofitten?

00:00
Investorstemningen er god med økning i inntjening, men Oslo Børs henger fortsatt etter internasjonale markeder, ifølge Robert Ness.
23:36
Kunstig intelligens vil revolusjonere mange yrker, men muligens også redusere behovet for konsulenter og advokater i fremtiden.
Transkript

Teksting av Nicolai Winther

Robert Ness, investeringsdirektør i Nordea. Velkommen tilbake til E24-podden. Takk for det. Hyggelig å bli invitert. Hyggelig å ha deg her. Du er flybåren fra Bergen i en tid hvor børsene går godt, hvor utrullingen av kunstig intelligens, som du er mye oppsatt av, også definitivt ruller videre. Vi har mye å snakke om, men la meg begynne.

Først spør jeg deg, hvordan vil du beskrive investorstemningen for tiden? Den er jo egentlig ganske god. Selskapene har nylig levert tall for første kvartal, og det var egentlig helt greie tall. Man venter at inntjeningen internasjonalt øker med 8-10% i år. I Norge går det greit, så det går egentlig overraskende bra. Vi har hatt flere år med god aksjemarked, så stemningen ser egentlig ganske grei ut.

Og så har jo Oslo Børs, hvis vi bare ser på dette kalenderåret, hengt godt etter mange børser, både i blant annet Europa og USA, hittil i år. Men det ser ut som vi har begynt å ta igjen litt nå faktisk de siste. Ja, det kom kraftig tilbake de siste. Så hvis du ser lokalvaluta, så er faktisk Oslo Børs opp 10% nå, så det er akkurat det samme som USA. Så vi har endelig tatt igjen etter en tung start, og etter flere tunge relative år.

Men ser vi det for eksempel i dollartermer i verdensvalutaen, så ser det ikke så godt ut de siste ti årene hvis du sammenligner for eksempel Oslo og Børs med USA. Nei, da ser det egentlig helt elendig ut. USA har gitt knappe 10% som er uvanlig bra. Norge har gitt et prosentpoeng i dollar igjen de siste ti årene. Så det er langt underparerig.

Det undersøker vi litt om at de norske småsparerne som har puttet penger for eksempel i et globalt indeksfond med mye USA i seg, eller enda mer slavisk fulgt, for eksempel S&P 500, de har kommet godt fra det. Det har kommet veldig godt fra det. Vi snakker jo sånn om bekymringen over svak kroner, men egentlig for sparende så har det jo vært en drøm. Det er jo mer enn doblet avkastning de siste ti årene fordi kronene har vært så svake.

Litt som vi så nå med fremleggelsen av revidert budsjett, for også Norge som land med oljefondet er litt som en småsparer som har puttet veldig mye av pengene i utlandet, og takket være også kronen, så blir jo fondet fantastisk stort, og muligheten til å bruke oljepenger over budsjettet

også mye større enn det ellers ville vært. Ja, det er fascinerende. Naturlig er det når du bruker penger på oljefond. Vi snakker om kroner, men vi snakker veldig mye om prosentene, sånn 2,7 prosent. Og det høres ikke så mye ut, men det er fordi fondet blir så enormt.

Tror du det vi bruker nå vel 410 milliarder kroner deler på at det innbygger? Så er det 55 000 kroner på innbygger. Babypensionister med seg. Det er ganske mye vi bruker av olje for noen tid. Og fascinerende. Hvis vi begynner å samle inn med andre nordiske land og sånn, da har vi en høy pengebruk her i landet. Ja, definitivt.

Robert Nes, vi har jo også før her i E24-podden snakket litt om kunstig intelligens og hvilke muligheter det gir. Men før vi hogger litt løs på det, så har jeg spurt av chat-GPT, ikke den aller siste versjonen som kom i natt faktisk, men den foregående, om...

å gi meg noen spørsmål til deg, ut fra hva du driver med og hvor du kommer fra. Og da tar jeg... Jeg spurte to ganger, så jeg tar to spørsmål som jeg så gikk litt igjen. Jeg synes fortsatt spørsmålene er litt kjedelige, men jeg skal ta to av dem. For svarene du gir, tror jeg blir interessant. Og det første er...

Hvordan vurderer du klima for aksjeinvesteringer fremover i Norge sammenlignet med internasjonale markeder?

Det som er fordel med norske aksjer er at det ikke er noe problem med versettelse. Versettelse er ganske grei på de norske selskapene. Inntjenestutviklingen ser grei ut. På de internasjonale markedene er tech-aksjer så godt veldig mye. Det er veldig spennende fremover, men prisingen er tatt veldig mye av. Så hvis man er bekymret for prising, som normalt er en god indikator på langsiktig avkastning, så er det mer sekabelt ute. Og så tilgjør kronen hver svak år etter år. Det er ikke sikkert det fortsetter av.

Så jeg synes jo på mange måter at nå skal det skje mer attraktivere og kanskje litt lavere nedsider siden verdsettelsen er så hyggelig. Ikke sant? Den er mindre strukket og det er kanskje ikke priset inn helt heller at for eksempel oljeprisen skal sveve over 80 dollar fatet i flere år, så hvis man skulle ha tro på

på det som en småsparer, så er det vel oppside her. Ja, det er en oppside. Vi ser oljeselskapene priser på 7-8 ganger inntjening, og det tyder på at aksjemarkedet sier at den inntjeningen vi har nå, den er uvanlig lav. Men samtidig ser vi fremtidsprisen på oljeholdet seg ganske greit, så det er absolutt en oppside. Et nytt chat-gapet til spørsmål. Ganske sånn formalistisk er det. Hvilke sektorer innenfor den norske økonomien ser du som spesielt lovende for investeringer, og hva er grunnlaget for denne vurderingen?

Nei, altså klart, hvis vi ser på Oslo Bør, så er det egentlig kanskje vanskelig å trekke frem noe spesielt. Vi ser jo bank og finans, de har gått bra i veldig mange år, det ser ut til at det går bra fremover. De syklisk har hatt litt nyhet, kanskje det siste, men mange av de er på vei opp igjen. Så jeg har egentlig litt problemer med å trekke frem en sektor og si at den er bra. Shipping er jo fantastisk bra for tiden, men vi vet jo at det ikke vil vedvare, så der er jo...

Det er egentlig utfordringen å finne ut hvor lenge jeg trodde vi hadde vært, og hvilke segmentene kan holde seg lengst med god inntjening. Ja, og denne super-sykelen innen shipping har vært lenger enn mange ventet seg allerede. Ja, den har det. Vi er vant til at når det for oss går bra, så tar det snart slutt, for det er overkontraheret, og så bestiller vi for mye i ship. Det vil sikkert ikke noe igjen nå, men fortsatt, innenfor mange segmenter, da er inntjeningen veldig god.

Mye av øynene kanskje også av midtens rike, og appetitten de vil ha fremover på mye av det skipfraktet. Ja, absolutt. Og når du ser på bilfrakt, så er det veldig spennende å se på Kina, og ikke minst elbiler derfor, om de lykkes å selge de til Europa, og kanskje USA også. Og et siste spørsmål fra chat-gpt, det er kanskje syntes var best. Hvilke sektorer eller bransjer ser du som spesielt lovende for investeringer på lang sikt?

Nei, altså på lang sikt så tror jeg vi kan se litt sammen med hva som historisk har vært bra. Vi ser helsesektoren typisk i et god avkastning av betal, så internasjonalt er den ene favoritten. Nei, ser vi Norge så har vi jo faktisk noen så kjedelige som sparebanker. De har levert jevnt og trøtt, og jeg tror de kan fortsette å gjøre det.

Trøst, og ikke noe hopp og sprill her og da, men hvis du da titter inn etter noen år, så tror du det kan se pent ut. Ja, det skulle jo selvfølgelig en slags teknologi i Norge, men det å sette historisk teknologi i Norge, så har det vært en helt forferdelig avkastning. Det er jo mange flinke teknologigrunder i Norge, men de børssynteste selskapene har egentlig i snitt ikke lykkes.

Og i den grad de har lykke, så har det vel ofte blitt kjøpt opp av utlandet også, når vi ser historisk på det? Ja, det er kanskje en liten tiltro. Som en gang noen kommer og kjøper et selskap som er i godt driv, så tar vi selv av det og bekvitter det. Og så kjøper vi noen som ikke er så bra. Og nettopp innen kunstig intelligens, som jo har levert så vanvittig med avkastning i mange aksjer, og også i økende grad leverer inntjening for en del av disse tech-gigantene,

Der henger Europa etter, men definitivt også Norge? Ja, definitivt. Og så er det på regulering. Når USA i fjor høst innførte regulering, så snekte de faktisk inn at det skal bli lettere for utlendinger å komme til USA og jobbe med. Så det er rett og slett lag med regulering som gjorde at det var forde for amerikanske selskap

I Kina gir de også subsidier for mange millioner til nystørtere selskap som vil trene på AI. Mens Europa, når det ledende selskapet i Europa bare mistrall, de inngikk en avtale med Oppinai, så kan politikerne utdage nettopp at «Dette er farlig, dette må vi passe på».

Så Europa er uavhengig fra bransjen, mens i USA sniker man inn og bruker reguleringen til å hjelpe sin egen bransje. Og tiltrekker da, hvis du er et K i hodet i Norge, så kan det bli fristen å dra over at landet her? Absolutt. Sånn at det gjør mer muligheter der. Så det...

De tilrikser flinke folk. Europa er verdensmestre regulere. Ja, det er det samme som i fotball. Hvis Brannøy skulle bli best i Norge, så hadde de brukt pengene på å utvikle dommer. Det er ikke sikkert de er den beste måten å bruke penger på. Men ser du noen håp for at vi skal kunne få mer kunstig intelligens som også innoveres her? Ikke bare at vi er gode i Norge på å rulle det ut, for det er vi vel, men også på at vi faktisk klarer å

dra oss til i noen nisje? Du kan sikkert på det ene synes det ikke er bra. Norge, ja, større kom med en milliard til forskning på kunstintelligens. Vi etter å investere en milliard. Begge deler stort tall. Men poenget er den størrelsen skal fordeles over fem år. Vi etter å se milliarder per dag.

så det er ikke sjanselig noe det men det som gjør at det er likevel en enorm mulighet for oss også, er at ting er gratis, altså når Meta utvikler sine fantastiske modeller som Lama 3, de legger det ut, det er gratis når Kjetke betekner 4 ord i natt så lar det en ut gratis

Så det er enorme muligheter. Så du kan sitte på hjemmekontoret ditt i dag og få tilgang til verdens beste modeller, så det kan være et milliarder, tiotals milliarder utviklet, sette i gang og lage noe fint. Så vi har absolutt alle muligheter. Og hvis vi da setter oss bedre inn i hvordan vi kan utnytte KI, så har vi på en måte en start ved å bare bruke det som allerede ligger der. Ja, og så bedrifter som er villige å ta det bruk og flinke å ta det bruk, de kan få veldig solid konkurransefaktor. Ja.

Vil det også være viktig å ordne fremover, ikke bare å innovere inn kunstig intelligens, men å faktisk være den i en bransje som er raskest med å implementere det for å kunne vinne bransjekonkurransen også? Ja, jeg tror det. Og det som er så morsomt er at ofte kommer fremskritt fra toppen og nedover. Men nå med kunstig intelligens tror jeg det er motsatt. For når jeg har snakket med kjefene mine, så er ikke det helt kjønt behovet. For hvis de trenger hjelp, så er det utrolig mange flinke folk rundt seg som hjelper dem. De kan alt.

De svarer til telefonen og ringer, så de ser egentlig ikke helt hva er det kunstig grenser kan gjøre for det. Men vi som jobber med analyser om å gjøre tingene kjøl, så vi ser jo, ok, her kan vi bruke kunstig grenser det, og her kan vi bruke litt av det. Så jeg tror faktisk løsningen for bedrifter er jo mer sånn bottom-up approach.

Ta modellet dyttig på folk, be folk prøve å lære, se hva de kan bruke det til, og så tar man den lærdommen oppover organisasjonen. Fascinerende. Er det litt som Google, altså nå Alphabet, har holdt på en del, at de gir ansatte en god del prosess,

prosentfri til å drive med egne ideer, litt for å kunne myldre fra bunnen og oppover? Er det litt det som kunne fungert, kanskje? Jeg tror det. Sånn, be folk bruke modeller, komme en forskjell til hva de kan bruke det til, sånn at vi ser i virkeligheten at mange sier at de der modellene er farlige, du får ikke bruke de på jobbnettverket, for det er det du bruker på kveldstid. Så da får du ikke den innovasjonen som du ellers kunne fått. Spennende.

Robert Ness, vi skal også snakke litt om hvor du ser muligheter, kanskje utenfor de veltengte stiene, også innen teknologiutrullingen og kunstig intelligens, men aller først, hvis vi ser på disse enorme tech-selskapene i USA som har bidratt så mye til å løfte børsene både i fjor og i år, og ikke minst da de ledende indeksene på Wall Street. Der er jo allerede markedsverdiene voldsomme i USA.

og du kan ta enkelselskaper og finne at de er større enn Londons viktigste børsindeks for eksempel. Er de overpriset? Er det fare her for at mye av avkastningen allerede er tatt ut i neste år? Jeg tror noen selskaper som søper NVIDI er ikke veldig dyre på nyckeltall, sånn P30-tallet, midt på 30-tallet, men grunnen til at jeg tror den kan være overpriset er at i dag betaler folk

Folk skal ha det beste, og de skal ha det i dag. Sånn som når OpenAI kom i går med sine nye modeller, så var det fordi de visste at Google eller Alphabet har sin dag i dag. Så de ville komme en dag før. Så nå bryr man seg ikke om pris, man skal ha de beste databrikkene for å komme først. Men klart, når denne intensiteten avtar litt, så kan du begynne å tenke, ok, jeg kan spare 10 milliarder kroner på å vente et år, skal jeg gjøre det? Da vil sikkert svaret være ja.

Og da vil magiene gå ned. Hvis vi ser på magiene til Nvidia, så er det 85%.

Sånn at du fysisk tar en semikolott og produserer det. Så da skal ikke du kunne ha en magin på fem måneder. Det er jo narkobaronmarginer. Ja, det er det. Så for de vil det jo ikke være. Men så ser du for eksempel sånn meter, sånn at du priser til 20 ganger inntjeningen, og du får stadig vekk flere brukere, sånn tre milliarder daglige brukere. De gir vekk verktøyene sine, rett og slett fordi at folk skal lage kreative applisjoner, så de kan ta igjen og bruke, og dermed så får folk henge lengre på, om det er på Instagram eller Facebook eller Whatsapp.

Så der er det kanskje fint nok på sånne selskap og AMP på 20-årige.

Da blir det viktig å skille Clinton fra veten fremover her da. Ja, det blir det. Vi har sett noen selskap som har fått en dramatisk nedgang etter det selskapet som heter Teleperformance. De er verdens største i å drive kundesenter for andre. De driver kundesenter for Microsoft og Google. De var for to år siden priset til 30 ganger inntjeningen, så det var en av alle Microsoft. Og så begynte folk å frykte, men chat-kjøpet det gjør at man ikke trenger kundesenter. Og da fall kursen.

Og så hadde de en liten organisk nedgang, og da begynte folk å få panikk og tenkte, ok, nå har de allerede sett nedgangen. Så nå prises en PE på fem. Og det tror jeg er en ekstrem overdrivelse. Fordi at A vil hjelpe det for kundesenteret, men du er langt unna der at du kan bare glemme å ha folk og maskiner til å ha alt.

Så jeg tror det er liksom banken, før hadde det masse folk som satt i kassen, nå er det mest digitalt, men likevel, banken gjør det ganske ok. Og det er vel noe med at vi noen ganger har en tendens til å kanskje overvurdere hvor raskt ny teknologi ruller ut, og så samtidig undervurdere vi hvor viktig det blir på lang sikt. Jeg tror det er et veldig godt poeng, for det som skuffer meg i forhold til, da jeg skrev en kronikk i fjor om at dette blir en ny industriell revolusjon,

I alle fleste selskaper er det ikke et lite. Det er veldig få selskaper som er ute og kommuniserer at nå har vi tatt til bruk AI, nå får vi 10% lavere kostnader, og det vil gjøre at ørene skal opp med 15%. Så mange sier at vi begynte å bruke det, men du ser ikke det på begynneligen. Så det tar nok bare mer tid. Det er jo fascinerende å se en del av ...

to kvartalssesonger egentlig nå i USA, hvor du har sett en god del av disse tech-gigantene har fått en ganske god KI-relatert økt inntjening, men det har ikke vært så tydelig på Oslo Børs dette her. Nei.

Nei, for vi har ikke så mange av de selskapene på Oslo Børs. Vi har hatt noen små selskap, CodeLab kom ut og sa at de har laget noen fans i en kursen steg med 300%, men nå sjekket de i dag, nå har de bare seget ned igjen. For det er nok ikke så lett, for når det gjelder AI så er det lett å finne ting som ser veldig bra ut.

Men det OpenAIR gjør er jo bare enda bedre. Sånn at de leverer ting gratis. Så er det vanskelig for andre å tjene på produkter. Så det er jo dumt å gjøre. Jeg lager produkter som hjelper folk å ta de bruk, og så prøver å få en liten del av inntjeningen.

Og for deg som investeringsdirektør og forvalter også, så blir det vel viktig fremover å virkelig se om ord og handling matcher, for det er vel en risiko her for at akkurat som for noen år siden så skulle alle smykke seg med noe grønt, også i håp om å

løfte og blåse opp børsverdier, og nå er det vel mange som ønsker å smykke seg med noe KI for å pynte grisen. Absolutt, så vi har sett veldig mange teknologiselskapene gjøre det, og der er jeg håp i at selskapene skal bruke det, at de kommer i gang. Rett og slett konkret med at nå har vi rullet i gang AI, og nå har vi ambisjoner med å kutte lønnskostnadene våre med 10% i neste to årene.

Så det venter jeg på, det har ikke skjedd enda, men jeg tror det vil skje. Og så fall når det analyseres selskap, så er det greit å se hvor mye utgjør lønnskostnaden av resultatførskatt. Hvis de er like store, så vet du at 10% kutt i lønnskostnaden gir 10% økning. Men for konsulensselskap, så er lønnskostnaden veldig mye mer. Det er sånn at 10% redusjon i kostnaden gir 50% mer rentgjening.

Og så har vi da en spennende sektor som også er relatert til utrullingen av kunstig intelligens, men som vi kanskje ikke har tenkt så mye på, som kanskje ikke heller investorer flest har tenkt så mye på, men som du har vært litt opptatt av de siste årene. Jeg ser på datacentrene, fordi at en datamaskin blir jo stadig mer effektiv, bruker mindre strøm per datakrav, så du skulle tro at der skjer ikke noe spennende. Men der skjer noe veldig spennende, fordi at man har

økt brukende datacenteret, brynn av cloud og bryn av at maskiner blir så dyre at det er mer hensiktsmessig å dele det. Men det vi har sett i strømforbruket har økt ganske dramatisk.

Og på grunn av AI vil du høye enda mye mer fremover, fordi gjør du et vanlig Google-søk, så koster det 0,4 watt per time, så det er veldig lite. Et AI-søk koster 10 ganger, noen kan koste 100 ganger så mye. Og da når du summerer de talene, så finner du egentlig ut at...

Datacenter i løpet av de neste tre årene kanskje vil øke forbruket med 70%, og så snakker de om en dobling inn 2030. Og da får det konsekvenser for verden. For eksempel i USA, så vil det gå fra 3-4% av samlet strømforbruk til 7% i 2030. I Europa vil det ta 6%. Og da vil vi jo se at de som produserer strøm, de aller kjedeligste selskapene i verden, forsyner selskapene, sånn at de vil plutselig måtte levere mer strøm, og da vil du få vekst i de selskapene.

Det blir jo en megatrend dette her, han, jeg synes. Det blir det. Og en ting som er viktig med datacenter er jo politisk trygge. Du har ikke lyst til å ha datacenter i Nordkorea, i Kina. Norden og Norge er veldig fine steder å ha det. I tillegg betyr klimaet noe, for hvis det er kjølig ute, hvis det er tilgang til kjølig kjøvann, så er det lettere å kjøle ned maskiner, og da sparer du strømkostnader. Så faktisk, Norge og Norden, et av de mest etterstrakte stedene i verden å ha datacenter.

Så kunne du lure på hvorfor har datacenteren i Norge hvis folk sitter i Paris eller London og trykker på maskinen? Og svaret er at det er ikke noe problem, for det går veldig fort til å sende data. På den andre siden, hvis vi skal eksportere strøm, så taper vi bare kabel går over sjøen, så taper vi 4% av strømmen, og så er kabelen enormt dyre. Så det er faktisk mer rasjonelt for verden at vi får datacenter opp her, gir strømmen til de, og så bare sender vi data ut av landet.

Og da er ikke utenlandskablene så viktig, for å si det sånn? Nei, det er det ikke. Du kan faktisk tenke deg at de blir så attraktive at utenlandskablene går motsatt vei at folk sender strøm til oss.

Men kontroversielt kan det jo være, for her i landet er vi ikke så veldig flinke til å bygge ut ny kraft, og strømprisene har jo økt, selv om de nå er litt ned igjen fra de voldsomme fullskala-invasjonsnivåene, så er jo strømprisene høyere, så forbrukere kan jo motsette seg dette her. Ja, for allerede i dag, så er datacenterene nå i løpet av noen måneder har en run rate som gjør at de har mer strømforbruk enn samlet elbilpark, og i løpet av noen år, tre-fire år, så kan de ha det mange dobbelte.

Og for de som har vindkraft for eksempel i nærheten seg, plager seg de, så kan det virke litt feil at vi bruker den kraften for å hjelpe andre. Så det vil nok bli en del debatter rundt det. Pluss at får vi med datacenter i Norge, så blir det som vi er inne på, strømprisen blir lik i Norge og resten av Europa. Da mister vi kanskje det som vi har sett på som en fortrenning.

Men hvis vi tenker i økonomisk lønnsomhet også for nasjonen, så ville det kanskje da vært lønnsomt å virkelig bygge ut voldsomt mye mer kraft for å kunne ha disse datacenterene og likevel ikke så høye strømpriser. Ja, det tror jeg. Så jeg tror vi har et veldig godt utgangspunkt der, både til å freshe opp vannkraften, sånn at du investerer mer der og du får mer ut av den, sånn

offshore vind, så ved å bygge ut kraft så kan vi drive mer datacenter. Vi har et kjølig klima som gjør at de drives billigere her, og vi har stor politisk trygghet som gjør at folk ønsker å ha datacenter her. Så for oss kan det bli en stor spærende bransje.

Men vi må selvfølgelig ikke være naive, for når vi har alle de forholdene, så gir vi det fra oss gratis. Så må vi finne en måte at samfunnet kan få igjen litt av disse godene på hvis vi får den utviklingen. Ikke gi bort en gratis serverpark til Google? Nei, ikke gi dem søderstrøm og gi dem billige lokaler så de kan bygge ting. Det må være veldig smart å finne på et eller annet som gjør at samfunnet får glede av det.

Der har vi jo i Norge vært ganske banebrytende når det gjaldt funnet olje, og hvordan vi da sørget for store offentlige inntekter derfra blant annet. Det er kanskje noe å inspirere seg av. Ja, og da var jeg flink. Det var høye skatter, men vi forsi på hele tiden. I motsettelse til kjømatskattene, som egentlig har vært ikke uforsibar og skapet mye støy. Hvis du har en avgift, men den er veldig forsibar, så kan det fungere bra, sånn som vi er inne på, så det har gjort mulig i bransjen.

Og hvis man er investor da, eller småsparer, og ønsker å være med på kunstig intelligensbølgen på børsene,

Akkurat der vi står nå, så er det kanskje mer på infrastrukturen på datacenteren man skal tenke enn på godt prisede tekkeganter på voldsvitt? Jeg tror det er mulig å gjøre realinvesteringer, så det er absolutt mulighetene. Dessverre er det veldig få av de strømselskapene i Norge bør sentere. Hadde det vært det, så tror jeg det hadde vært muligheter der.

Så ellers i Norge så må vi bare se på de som kommer til å være brukere, og de som kommer til å ta det brukt tidlig, for de selskapene vil kunne øke inntjeningen seg mer enn andre. Så etter noen år så vil jo man konkurrere vekk fordelen, men de som er tidlig ute vil trolig kunne, i stedet for å senere måtte kutte antall ansatte, de kan kanskje ekspandere og tjene mer penger.

Og for eksempel i USA så kommer man jo og huger et navn som Enron, det ble jo skandalebefengt til slutt, men altså typisk sånn infrastrukturselskaper som driver med strøm og logistikk rundt strøm, har vel muligheter internasjonalt også? Ja, absolutt, det har de. Så det er jo litt spennende, for det går til å være trøyst og kjedelig nullvekst, eller kanskje inflasjonsveksten til noe at de må bygge utstrømnettet, og da får det plutselig vekst. Ja.

Og Eneron var vel et eksempel på noe man trodde var veldig traust og kjedelig, men som var litt vel spennende og kreativt. Men i fremtiden kan faktisk også slike selskaper i seg selv være litt spennende. Ja, sånn alle startkraft internasjonale som produseres, de alle startnetting, de kan absolutt være spennende. Er det noe andre felt innen utrullingen av kunstig intelligens du er opptatt av? Ja, så det er å finne de selskapene som...

ha muligheter uten å være for høyt priset, sånn at vi prøver å unngå de som får forretningsmodellen sin utfordret, og et

Et ting som er vanskelig er konsulentselskaper. I starten er det fantastisk bra for dem, for det første er at de selv driver med effektiv opplønnsomheten. Kundene ønsker å ha noen å holde i hånden. For hvis jeg er eksentkjør, har jeg store inntekter på kunstig intelligens, for kunder kjører til å bruke det. For de går først til konsulentene og har noen å holde i hånden. Så de første årene er det perfekt for konsulentene. Men så når kunstig intelligens fungerer sånn som det skal, så gjør de jobben til konsulentene.

Så jeg tror litt samme advokater også, at noen fordeler de så tidlig ute kan bruke verktøyene til å jobbe mer effektivt. Men klart at det er verdt så kan det kanskje bli mindre, i hvert fall for enkle advokatoppgaver, vil det bli vesentlig mindre etter spørsmål. Det er veldig interessant. Du kan kanskje tenke sånn på mange filter. Medier,

Kan det i hvert fall være greit å få stilt diagnosen ved akustisk intelligens? Ja, for det er jo det sette i medisin som har utrullet i USA, i Europa, i Norge til og med i Bergen. Det er et system hvor du legger frem mobil, mobil overhører samtalen via chat-chip til mellom pasienten og legen.

Og sånn som den samtalen også var, så laget han et forslag til journal til hva du skal skrive og putte inn i systemene. Han blant seg ikke inn i diagnosen selv om det er det han gjerne har lyst til, og kanskje kunne det. Men det liker vi ikke i legen. Han har bare fylt ut alle papirene, så en legen kan sitte og høre på pasienten. Når pasienten går ut av døren, så trykker han med knapp, får opp forslag til journal og sier, ja, men dette ser jo greit ut. Så trykker han med knappen, og så sparer han et par timer for dagen. Og det har faktisk allerede begynt å ta det i bruk.

Det er helt fascinerende. Tror du det er slik at det vil være nok av jobber i alle disse sektorene likevel, bare at man vil gjøre andre ting? Eller vil for eksempel noen advokater, eller leger, eller journalister, eller konsulenter miste jobben? Som med TV-produsent i går, så har det noen som har jobbet med V-logger, altså egentlig mer skrive opp det som skjer om det er video eller noe sånt.

samtaler og sånt, de har liksom de har allerede kuttet veldig mye stillinger der så det er noen konkrete stillinger som vi så driver med oversetting, den nye modellen til Kjetkep til som kom i natt den driver fantastisk bra oversetting allerede i dag

Så det er noen yrker som definitivt det ikke håper for. Men jeg tror for det aller fleste så er jo dette verktøy som bare støtter verktøy. Det hjelper deg, men det gjør ikke alt for det. Så jeg tror at de av oss som greier å utnytte modellet til å bli mer effektive, jeg tror da har vi egentlig ikke noe å bekymre oss for.

Og du kan vel egentlig få et mer komplekst, men samtidig oversiktlig samfunn på mange felt. Og la oss ta just, da er det vel mulig å lage enda mer spesifikke kontrakter, for eksempel når du kan bruke KI-støttet...

tekst til det? Absolutt. Og så ikke minst lese kontrakten. Gi en kontrakt, og så begynner du å spørre ved sin leiekontrakt, hvordan skal prisen i inflasjonsjusteres, og en del andre ting, så be deg samtidig peke i kontrakten hvor dette ligger, sånn at du kan kontroll, du må alltid kontrollsjekke. Så det gjør det lettere å lese kontrakter. For min del også, så har jeg laget noen kontrakter. Sist kan jeg lese en kjelig sak, det var i fjor høsten, og jeg hadde en liten båt som ikke fikk noe opp, og så sanker den.

Og så ble jeg litt sånn deppet, hva skal jeg gjøre nå? Så jeg bare gikk hjem på PC-en og la inn på Finn, båt i salg som ligger under vann. Og da var det faktisk han som ville kjøpe den, han gikk og så på den, og så sa jeg greit, du kan kjøpe den. Og så spurte han for en kontrakt, det var det siste jeg alltid ville skrive kontrakt, så jeg bare spurte kjettgrep til, kan du la en kontrakt, jeg selger en båt, den ligger under vann.

Han kom opp med en god kontakt da. Fantastisk. Du har fått virkelig nytte av det på mange felt. Du har jo en Vigesjeft hvor du omsetter biler, blant annet biler importert fra Tyskland, og der har du også fått kunnskap

kunne drive inn krav på en helt annen måte enn før, har jeg skjønt? Ja, for før så brukte de sånn tysk-norsk, det var ikke noen god tysker til på ungdomsskole eller videregående, så det ble ganske dårlig, og de tok det mye seriøst. Så nå gikk det kjettgøy på det, skriver brev på tysk, skriver som om det var for en avdokat, så får de sånn høflige fraser som tyskerne liker, men også veldig klare, konkret med sånn hint om at vi kunne gå etter en kasse og sånt, og da plutselig måtte pengene rulle inn. Haha!

Og hvis det ikke gikk, da fikk jeg ikke lage en inkassobrev. Jeg fikk inn alle pengene. Det hadde aldri skjedd før på de 10-20 årene vi var på. Så det var faktisk et par millioner til slutt. Så det hjalp på. Utrolig fascinerende å ha selv studert i Tyskland og kjenne godt til hvor formalistiske de er, og hvor formalistiske brev bare en professor vil ha olyden. Så jeg kan godt tenke meg at dette gjorde vei i velginga, ja. Ja da, jeg er vel generet til det. Så det var morsomt.

Er det noen flere måter du selv ser du kan bruke det sånn i hverdagen utenom jobben fremover også? At det vil kanskje kunne bli enda mer påtagelig etterhvert? Ja, altså jeg bruker det egentlig til alt mulig, sant? Jeg har selv et krim og spiser gluten, for jeg kan ikke ta bilder av noe mat, og så kan jeg finne pakken, se på ingrediensene. Jeg gjorde noen styrketrening, så fikk jeg den mobilen ta bilder av meg, og så gjør jeg det riktig, og da fikk jeg noe konkret for at jeg gjorde ikke ting helt riktig, sant? Så det...

Det er egentlig stort sett noe sammen med barnebarn og spørre hva er det fineste bil du tenker. Jo, det fineste bilen vi har er en regnby og farget bil. Sånn at du går til Kjetkebetet, lager bildet av en regnby og farget bil. Bildet kommer og printer det ut. Så du kan egentlig bruke det til alt mulig.

Hvor er vi om ti år når det gjelder dette som gjelder sånne store språkmodeller som nå kommer ny av i natt? Er det så godt at vi absolutt ikke vil merke at det er kunstig intelligens som står bak? Det er et veldig interessant spørsmål. Det er jo selvfølgelig vanskelig å svare på, fordi at hele teknologien bak de nye modellene

Det er jo egentlig å si at det er noen som nøvrald nettverk som ligner på måten hjernen tenker på. De er kreative, det er veldig bra, men de er aldri 100% effektive, eller aldri 100% korrekte. Sånn at det er litt som når vi har en idémildring. Sånn at vi ender opp med å komme opp med noen gode ideer, men vi sier mye dumt også.

Og så tror jeg det er en modell. Det er et støtteverktøy. Det kan hjelpe oss på mange ting. Selvfølgelig på språk og sånt, og oversette, så er det fantastisk bra. Men når vi har en problemstilling, og spør om det hjelper oss med noe, om det er maskinlæring, eller bare å se hva produktet er foran deg, så vil det hjelpe det. Men jeg tror den aldri blir feilfri. Så jeg tror det hele tiden blir en assistent. Akkurat som du hadde fire-fem gode medhjelpere som hjelper deg.

Det er jo en fordel da, da får vi bruke litt av de små grå fortsatte i kontrollfunksjonen også. Ja, det slesser jeg på. Robert Neds, tusen takk for at du kom til E24-podden. Veldig hyggelig, takk skal du ha. Produsent her i dag er Magne Antonsen, jeg heter Sindre Heierdom. På snarlig gjennom.
Lignende

Laster